Off->On

Nytt år og nye muligheter var ikke feil. Her har det vært stille ganske lenge, fordi det rett og slett har skjedd mye på privaten.

Skalvise.

*børster bort støv fra tastaturet*

For det første, jeg har byttet jobb. Etter fire år på Outland, har jeg tatt meg turen til Deichman. Nå er jeg heller veldig god Outland-kunde, selv om jeg tar meg selv i å fortsatt rydde i hyllene når jeg er der. Den eneste downsiden av å jobbe på Deichman er at nå henger jeg enda mer blant bøker, og de er gratis. Så jeg finner en ny bok å låne med meg nesten hver dag. Jeg har siden jeg begynte og frem til ganske nylig hatt mellom 23 og 26 bøker utlånt til enhver tid (grensen er 30 bøker folkens, det er bare å gå bananas). Min tiltro til min egen leseevne er tydeligvis sterk, men muligens litt malplassert med tanke på at jeg kun fortærer rundt 50 bøker i året.

Min søster har nå sin egen blogg: Skribletoner! Det originale premisset for Mugglesbridge var å få Mia interessert i å lese fantasy. Dette var så til de grader en suksess at lesegleden lakk inn i andre sjangre. Nå er hun en slu rev som kunne laget en trone av alle krim- og historie bøkene hun har fortært. Vi kommer begge fortsatt til å skrive begge steder, men for å holde de mer sjangerrene holder vi Mugglesbridge i fantasy og sci-fi verden og Skribletoner tar alt annet.

Jeg har lest masse kult som jeg gleder meg til å skrive om. Akkurat nå leser jeg Age of Myth av Michael J. Sullivan, eller Michael-se-hva-du-har-gått-glipp-av-Sullivan som jeg liker å kalle han. For dette er første bok av han jeg leser, og etter noen sider kunne jeg ikke tro at jeg ikke hadde vært borte i hans univers tidligere. Flere ganger underveis mens jeg leser må jeg se opp og bare la det jeg akkurat leste synke inn. For karakterene hans er så utrolig godt utviklet og de føles så ekte, slik at når de gjør noe episk og utrolig forstår man virkelig hvor vanskelig det var å få til. Så jeg bruker mye av tiden min på å stirre ut i luften i sjokk over hva jeg akkurat leste. Hadde noen andre lest boken ved siden av meg hadde det vært mye: «herregud kan du TRO han akkurat sloss med en gud?!». Dette gjør at jeg har brukt en evighet på denne boken (dét, og at jeg har en tendens til å lese flere bøker samtidig slik at jeg har en til hvert humør). Men nå nærmer jeg meg slutten, og manner meg opp til de neste to bøkene. Det kan jo bare bli mer og mer episk fra nå av.

 

 

av Madeleine Ryan

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s