Historieleksjon for oss bortkomne sjeler – Hvem var egentlig Sigrid Undset?

Kristin Brandtsegg Johansen – «Jeg har levd i dette landet i tusen år»

Av Mia Ryan

Er du litt som meg – skulle gjerne hatt hele samlingen ihjelleste Undsetbøker, fylt med notater og eselører smilende ned fra hedersplassen i bokhyllen? Men sannheten er flaut nok nærmere at man forsøker å huske om boka man leste i 6. var Undset eller Skram, eller kanskje det var Kielland? Det er fælt å si men når jeg tenker Undset får jeg opp tanker om Munch som står på broen og skriker ut sin indre vrede over et Kristiania fylt med undertrykte trassige kvinneskikkelser med fletter og vikingklær. Jeg vet jeg mulig tar feil, så når denne kom i posten følte jeg det litt som min plikt som nordmann å lese denne for å finne ut hvem som skjuler seg bak 500-lappen og stjerten på Norwegian flyet.

Kristin er ganske fan av Sigrid. Damen innlosjerte seg midt i hjertet av Sigrids verden en hel sommer for å skrive denne boken, hennes dikterhjem på Bjerkebæk. Samme utsikt, atmosfære og skrivebord som Sigrid selv var utstyrt med når hun skrev flere av sine store verker. Denne gangen er verket om henne, og hennes noe kranglete forhold til kjærligheten, denne kraften hun lar ulme under føttene på nær samtlige av hennes romanfiguerer.

Forfatterskap_top_image

Det er faktisk mye Sigrid selv som letter på sløret og gir et innblikk i hvem hun var i denne boken. Kristin inkorporerer stykker av flere brev Sigrid skrev til sine gode venner, der mye av hennes personlighet kan leses både fra det skrevne og det uskrevne. Hun komplimenterer dette stoffet med hennes barndom og voksne liv, hennes voldsomme interesse for gammel historie, hennes reiser og forholdene i samfunnet ellers på denne tiden. Det kommer ganske klart frem at det er en steil dame vi har med å gjøre. Hennes kompromissløse måte å se livet og kjærligheten på blir i denne boken satt opp mot romanfigurene og universet hun skapte i bøkene sine. Side etter side virker hun å la karakterene sine lide helt til de er på knærne etter å ha vært gjennom denne uregjerlige kjærlighetstrommelen. Men hvorfor?

Sigrid var et barn, bokstavelig talt, av 1880 årene der Oda Krogh sammen med resten av Kristianiabohemen gjorde opprør med sin frie kjærlighet. Etterdønningene av disse idealene falt som sur nedbør rundt henne da hun nådde tenårene. Sigrid, som på denne tiden forsørget seg og sin familie alene, var paradoksalt nok mot mye av den etablerte kvinnefrigjøringen. Nettopp denne vanskeligheten med å føle seg «hjemme» i det nye kvinneidealet virker å ha mye å si for hennes forfatterskap. Men tross hennes standpunkt var hun langt fra for en underdanig kvinneskikkelse. «…vitenskapsmenn sier at en drøm høyst varer i tre minutter. Men – de sier jo dessuten at «tiden ikke er» så hva skal man egentlig med vitenskapsmenn?» Det er med andre ord en sterk og underholdende kvinne å lese om, gjennom Kristins ord. Boken er i tillegg er boken krydret med underfundige saker som at det ligger en etrusker begravet i hagen til barndomshjemmet til Sigrid i Lyder agens gate.

Jeg synes dette virker som et ypperlig bakteppe til å lese bøkene over. Du kan nok lese Undset uten denne og du kan lese denne uten Undset. Men å lese dette over hverandre må være topp. Må vel nesten forsøke meg på noe av dette lesestoffet, takket være Kristin kjenner jeg en merksnodig dragning mot Viga-Ljot og Vigdis, en bok jeg sannsynlig aldri ville hørt om uten denne rosa saken.

Så gjenstår det å se om man blir like fan som Kristin 🙂

Tommel opp!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s