Profetien om Laura – Alexander H. Sandtorv

Mia har lest bok igjen!

Hadde et litt artig sammentreff når jeg åpnet denne boken som søster gav meg. Hovedpersonen Laura er på flukt med en liten baby i armene. Her satt jeg høygravid i sofaen, to uker til termin, med et sprengt hormonelt følelsesregister like stabilt som et ballrom på Ikea. Handlingen traff med andre ord ganske umiddelbart. (Den lille krabaten i magen er for øvrig kreditert bidragsyter til at denne anmeldelsen kommer 4 måneder etter at jeg leste boken.)

Laura husker ikke hva hun flykter fra, bare at hun må komme seg vekk. Hun tar fergen og ender opp på en øde ugjestmild øy der hun tror hun er trygg. Men snart dukker det opp en voldsom slakterfigur som tar datteren og forsvinner. Laura tar opp jakten og våkner i Tåkelandet, en kald verden av forvridd metall. Hun får 13 dager på å finne datteren, etter dette er hun fortapt. Veien fremover i dette golde landskapet blir stadig mer kronglete og jo nærmere hun kommer datteren synes reglene å endre seg igjen og igjen. Laura befinner seg snart fastlåst i en underfundig verden der fantasien begynner å krysse ubehagelig nærme virkeligheten.

Her satt jeg og forventet en hyggelig Fantasyroman der helten forserer fjell og ender med å seile nedover en regnbue av godfølelse. Dette skulle vise seg å være en ganske annerledes roman. Det var som å åpne lemmene ned til en dyp underfundig krypkjeller som bare fortsetter og fortsetter til et sted der fysiske lover opphører. Hovedpersonen må gjennom en dramatisk reise for å finne datteren sin. Snart blir det tydelig at dette er en ferd gjennom personlig bearbeidelse og erkjennelse for Laura som har opplevd mye sorg og smerte i livet. Jeg mistenker også at det ikke bare er hovedpersonen som går gjennom dette, men også forfatteren. Det er mørk og vond historie om blant annet mobbing, utstøtelse og ensomhet som føles smertelig ekte. Boken er myntet på de yngre voksne, og det et er jo dessverre ofte denne generasjonen som kan kjenne igjen mange av disse følelsene. Litterære knagger, båser og karakterer blir egentlig ikke så viktig i denne sammenhengen. Mulig du skal styre unna om du sitter med en høyball på magen, men utenom dette så er dette en overraskende liten tankevekker av en bok!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s