Blodskraft – Lise Grimnes


Nå er det en god stund siden jeg leste Lise Grimnes sin Blodskraft. Planen var å skrive anmeldelse, men det gjorde jeg ikke fordi jeg glemte å ta notater. Hvordan skulle jeg huske på det, når jeg er opptatt med å skvise trynet mitt oppi boken i håp om at jeg bare kunne absorbere innholdet kjappere? For å være ærlig kan jeg egentlig la dette være hele anmeldelsen:

Blodskraft-Lise Grimnes

Så spennende at Maddy glemte å ta notater.

Takk for meg.

Mulig det ikke holder for alle, så jeg skal prøve å skrive noe mer utfyllende, notatløs som jeg er:

Yosef er ikke seg selv lenger. Det er noe fysisk alvorlig galt med han, og han vil ikke lenger henge med Minja. Når hun kommer på besøk er han avvisende og vil ikke prate. Det er tydelig at etterdønningene fra da han var i berget i forrige bok begynner å merkes, og jeg ble litt overrasket over at det slo meg like hardt i følelsesregisteret som hos Minja.

Med en mor som ikke er så veldig tilstedeværende ender Minja opp mye alene, og som kvart hulder blir skogen stedet hun søker tilflukt. Men det er noe i skyggene og mørket som prøver å nærme seg henne, og det tar ikke lang tid før hun er tilbake hos mormor og Karen. Det er jo dette jeg har ventet på. Det er jo i Åslia alt skjer. Disse to gamle krokene er en magnet for eventyr og trøbbel. Og trøbbel kommer. Mormor oppdager at noe med hulderkraften til Minja som ikke stemmer, og det blir klart at noe eller noen er ute etter henne. Det viser seg at det er mer som har foregått bak kulissene rundt Minja de siste årene enn noen var klar over.I Blodskraft fletter Grimnes inn flere myter og mer folkeovertro (denne gangen Persisk) som gjør at vi får et enda bredere spekter med overnaturlige elementer. Det er svært få ting jeg liker bedre. Kan du skvise inn mer magi? Gjør det. Kan du legge inn andre kulturers overtro og mytologi? Gjør. Det. Handlingen denne gangen er også mer kompleks, som gjør at spenningen blir ekstra intens og trekker deg bort fra alt som heter voksenansvar til du har lest ferdig boken.

Lise Grimnes har rett og slett tatt Minja-serien fire hakk opp på episk-skalaen. På et punkt i boken fikk jeg frysninger nedover hele ryggen. Jeg kan selvfølgelig ikke si hvorfor, men det hadde med skogen og bål på natten å gjøre (jeg forklarer ikke dette godt, bare les den ok?).

Blodskraft havnet altså på listen av kandidater til Bokbloggerprisen for en grunn, og det blir spennende å se hvordan denne serien fortsetter. Jeg skal prøve å ta notater neste gang, men hvis hun fortsetter i denne retningen kan jeg heller bare skrive ”tok ikke notater” på neste anmeldelse, så vet vi alle at den er bra.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s