Rapport fra Maddyverden VII


Jeg har vært i et lite svart hull hva angår bloggen de siste to månedene. Jeg starter året så tøff i trynet med en haug nyttårsforsetter, og så bare lusker jeg avgårde og lar bloggen ligge alene i en våt sølepytt. Men selv om jeg har latt bloggen seile for seg selv betyr det ikke at jeg har forsømmet mine løfter for året.

Jeg har begynt å gå på biblioteket ukentlig, og som resultat kjøper jeg nesten ikke bøker (whoop!), og jeg leser en haug, i tillegg til at jeg leverer tilbake på tiden. Utålmodigheten etter vår har begynt å boble litt i kroppen, og måten å takle det på er at jeg foretrekker å dykke ned i alle andre mulige verdener enn denne.

Så hva har jeg drevet med, siden jeg helt klart ikke har blogget? La meg bare får det viktigste unna først: premierebilletter til Beauty and the Beast. Jeg og noen kollegaer fra jobben skal troppe opp fredag 17 mars og se første visningen av filmen (mest sannsynlig i kostymer). Det er ikke noe vits i å utdype hvor spent jeg er. Bare se for deg Gaston sitt selvgode ansikt og det er ikke langt unna.

Lesing: Jeg har lest elleve bøker så langt, og er midt i tre andre (to steampunk og en historisk) så goodreads ser sånn ut for tiden:

skjermbilde-2017-02-28-kl-11-00-55
Er det bare jeg som er så glad for at reading challenge er blå i år? Fikk høy puls av den oransje i fjor.

Det gjør meg veldig fornøyd. Ingenting er tristere enn når goodreads hjemmesiden møter deg med et kaldt ”Two books behind schedule”. Anmeldelse av blant annet Blodskraft kommer når jeg har fått i gang disiplinen igjen, og ikke bare leser meg bort.

Ellers har interessen for andre verdenskrig blusset opp igjen da jeg så Rogue One. Jeg har aldri vært veldig fascinert av Star Wars universet. Ikke misforstå, jeg liker filmene kjempegodt, men jeg har aldri følt det universet som et massivt dragsug på samme måte som Tolkiens Midgard. Men så kommer Rogue One, og hele Rebellions versus the Empire ble så mye mer virkelig. Folk dør hele tiden og plutselig ble alt dønn alvorlig. Det var ikke lenger en gjeng med pene, sjarmerende ungdom (pluss furball) som farter rundt i universet, men en gjeng skitne og sleipe sabotører som er villige til å ofre livet sitt. Som selvfølgelig appellerte til min fascinasjon for andre verdenskrig. Så ikke bare begynte jeg på en Star Wars googling rampage, men jeg begynte å lese bøker om sabotører under andre verdenskrig igjen.


Read-along! Fra 1 mars skal jeg være med på read-along av Ringenes Herre på Instagram (#MiddleEarthMarch). Passer fint fordi jeg har akkurat skaffet meg Sting som lyser når man veiver på det (som gjorde meg dritstøl i armen, som følge av at jeg veivet for mye rundt med det første dagen). Dette gleder meg av to grunner (utover ”squeee, Ringenes Herre!”):

  1. Fordi de siste tre gangene jeg har lest Fellowship, har jeg to av tre ganger sluttet når hobbitene kommer til Bree. Det er et bevisst valg, altså. Jeg liker så godt det lille eventyret de fire hobbitene drar på, før hele Midgard og deres mødre er ute etter dem. Den ene gangen jeg leste videre og til slutten av To Tårn var det så mange feels, og jeg gråt så mye at jeg orket ikke gå videre til Return of the King. Men i og med at flere leser sammen denne gangen, kommer jeg sikkert til å lese alt tross gråtingen. Jeg blir et oppmuntrende tillegg til denne read-alongen, kan du skjønne.
  2. Fordi jeg eier The Lord of The Rings: A Readers Companion. Det er en annotert referansebok som gir deg ekstra informasjon for hvert kapittel, med andre ord alle hobbiters drøm. Den skal være min Samwise gjennom lesingen.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s