Maddy har lest The Cursed Child!

IMG_2510

Jeg har tatt en lang kaffepause med en annen Potterhead, og nå er jeg klar til å skrive om The Cursed Child (uten spoilere). Nattåpent på Outland var en stor suksess, og det kom nærmere hundre fans for å kjøpe boken. Kan du tenke deg hvordan stemningen var med så mange mennesker som alle er like godt humør og begeistret for at klokken skal bli 01:01? Det var en elektrisk. Det var så vidt vi ansatte klarte å styre oss, og det var helt klart en hyper bølge som gikk gjennom folkemengden som ikke hadde noe med sukker å gjøre. Mange hadde med foreldrene sine som filmet eller tok bilde av barna idet de kjøpte boken, som demonstrerer hvor mye dette betydde for de små fansene. Ingen tok bilde av mitt kjøp, men jeg kan fortelle at jeg måtte holde mye på den for å forsikre meg om at den fortsatt var der.

Jeg måtte selvfølgelig begynne å lese når jeg kom hjem. Det var noe uvant å lese de første sidene, bare fordi det var replikker og nye karakterer, og i og med at det er manus får man ingen ordentlig introduksjon. Men jeg kom fort inn i det, og etter hvert føltes det like naturlig som å lese de andre bøkene. Boken plukker opp fra epilogen til Harry Potter and the Deathly Hallows, der alle familiene står på Platform 9¾, og Harry og Ginny skal sende fra seg sin yngste sønn for første gang på Hogwarts. Det var overraskende hvor lett jeg havnet rett inn i universet igjen. Dette, kombinert med gleden av å vite at jeg hadde over 300 sider med nytt stoff foran meg resulterte i den beste leseopplevelsen på lang tid. Herregud, hvor mye jeg har savnet dette.

Noen deler av første og andre akt følte jeg at de prøvde litt hardt å koble denne boken og de foregående syv. Veldig mye av Harry Potter sin fortid ble tatt opp og noen karakterer som plutselig dukket opp føltes litt kunstig. Men samtidig er dette er manus, så hendelsesforløpet er under tidspress. Det plaget meg ikke nevneverdig, bare nok til at leseflyten ble brutt opp innimellom. Men siste halvdel av boken var fantastisk, og boken ble en skikkelig pageturner.

Det fineste med denne boken er at de gode gamle karakterene har blitt eldre, og kommuniserer bedre. Dette betyr at man får plutselig mer innsyn i bikarakterenes tid på Hogwarts. Det var ufattelig fascinerende å høre hvordan karakterer som Ginny og Draco hadde det på trollmannskolen. Når man leser de første syv bøkene tar man den gylne trioen litt for gitt. Bøkene er fra Harry sitt synspunkt, så som leser blir man en naturlig del av det lille trekløveret. Det var ikke før i voksen alder at jeg begynte å tenke på hvordan de andre barna, som ikke tok del i alle de Voldemort-relaterte hendelsene på skolen, må ha opplevd de syv årene.

Det må også nevnes at Rowling har ikke mistet essensen av karakterene siden sist. Harry, Ron, Hermione og Ginny er fortsatt slik jeg opplever dem i de andre bøkene, bare litt mer tynget ned av voksenlivet. Harry sitt dårlige forhold til lekser har blitt overført til en aversjon for papirarbeid på jobb. Slike smådetaljer gjør meg som fan så utrolig lykkelig.

Jeg likte også veldig godt den neste generasjonen: Albus (sønnen til Harry) og Scorpius (sønnen til Draco). Rowling kan det med å lage gode karakterer, og de er like vittige nå som i de gamle bøkene. Albus har arvet mye av Harry sin eventyrlyst, mens Scorpius er litt mer forsiktig og veldig morsom i stressende situasjoner. Samspillet mellom de to fungerer like bra som den gylne trioen, til tross for at de får mindre tid på å etablere seg som karakterer. Kort sagt digget jeg dem.

De siste sidene må jeg innrømme at det var konstant gråting. No worries, dette er ikke en spoiler, grunnen var mest fordi jeg innså at det snart ikke var flere sider igjen, og jeg var så sjeleglad for å få kunne være i universet igjen. Det med at gamle karakterer og hendelser fra fortiden ble dratt opp fungerte mye bedre i andre halvdel, og bidro bare til å minne meg på det utrolig store savnet jeg har hatt etter forige bok. Det var vondt å måtte gi slipp etter siste side.

Men løsningen vi fans tyr til gang på gang når dette skjer, år etter år: begynn på nytt. Så det er det jeg skal gjøre nå. Jeg må rett og slett lese hele serien på nytt. Og det fine nå er at jeg har fått enda mer informasjon om karakterene som jeg kan fylle inn mens jeg leser. Enhver fan sin våte drøm. God lesning!

Advertisements

One Comment Add yours

  1. Kine sier:

    Ååååå som jeg gleder meg til å lese den! Jeg fikk melding i dag om at den har kommet på postkontoret 😀 Men så har jeg jo en fastsatt leseliste som jeg ikke er ferdig med enda… Så jeg har liksom ikke lov til å lese noe som ikke er på den lista, og det er ikke Harry Potter and the Cursed Child… Får se om jeg klarer å være tålmodig nok til å vente enda en stund 😛

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s