Månedens helt i juli: House of Leaves

this-is-not-for-you
Slik velger Danielewski å dedikere House of Leaves.

Å være sykemeldt der man ikke kan bruke foten, åpner opp for mye tid på sofaen man ikke helt vet hvordan man skal forvalte. Jeg, som alle andre, har bøker jeg ønsker å lese, men som jeg føler jeg aldri har tid til. Store bøker i bokhyllen med nærmere 1000 sider som ser skuffet på meg mens jeg velger ut en tynnere, lettere kompanjong. Men denne gangen vant mursteinen, og jeg plukket opp House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Etter 100 sider tenkte jeg: ”Denne MÅ jeg skrive om!”. Etter 200 tenkte jeg: ”Hvordan i h****** skal jeg skrive om denne?”. Jeg har prøvd så godt jeg kan her, men for å være helt ærlig føler jeg denne boken har tullet med hodet mitt og jeg vet ikke hvor mye fornuft jeg klarer å få ned. Den er rar. Men det holder liksom ikke. Det er litt som å kalle Titanic en båt.

Se for deg at et storhåret geni av en smågal akademiker bestemmer seg for å skrive horror-bok og da er du inne på noe. Oppsettet er mer som en tekst fra akademia enn skjønnlitteratur, med sitater fra andre tekster, masse fotnoter og vedlegg. For ikke å snakke om at sideoppsettet noe spesielt:

En blind mann ved navn Zampanó har dødd, og leiligheten hans er full av skriblerier på alt fra servietter til små papirbiter. Noe er ren tekst, noe er i form av koder eller tegninger. Vi følger Johhny Truant som ender opp i leiligheten til den avdøde, og av en uforklarlig grunn velger å ta med alle tekstene til Zampanó hjem. Han begynner deretter den møysommelige jobben å finne en mening og rød tråd den rare skriftsamlingen, og det kommer tidlig frem at de alle omhandler noe som heter The Navidson Record. The Navidson Record er en serie kortfilmer om Karen Green og Will Navidson som akkurat har flyttet inn i et hus i Virginia med sine to små barn. En dag dukker det opp en lang, svart, tom og iskald korridor midt på den ene veggen på kjøkkenet. En vegg som egentlig bare leder til hagen på andre siden. Ingen person eller lyd kommer ut av korridoren, og man får inntrykk av at den venter. Navidson, som er fotojournalist, begynner selvfølgelig å utforske denne korridoren, og filmer prosessen. Det at korridoren i seg selv er en umulighet gjør hele ekkelt i seg selv. Det hjelper ikke at rare ting skjer når personer beveger seg langt inn i korridoren og oppdager hva som befinner seg der. Zampanò prøver å avgjøre sannferdigheten til filmene i tekstene sine, og Johnny prøver på sin side å avgjøre sannferdigheten til Zampanó. Boken er bygget opp av disse dokumentene, i tillegg til dagbok-lignende innlegg fra Johnny i form av fotnoter.

Vi følger derfor tre narrativ i denne boken: Johnny Truant, Zampanó, og Navidson. Det mystiske aspektet til boken oppstår allerede når Johnny ikke finner noe tegn til at The Navidson Record har noen gang eksistert. Var Zampanó bare sinnsforvirret? Men mengden tekst tilsier at Zampanó trodde på dette, så hva vil det si? Har han konstruert hele Navidson-historien? Uavhengig av denne oppdagelsen velger Johnny å jobbe seg gjennom tekstene. Det blir en form for besettelse, og snart begynner man som leser å frykte for Truant sin sinnstilstand. Han begynner å ha mareritt og slite med en følelse av å være forfulgt.

Etter hvert som Johnny jobber seg gjennom tekstene og finner ut mer om det mystiske rommet til Green og Navidson, satt jeg med det invalidiserende valget mellom å fortsette å lese (og kjenne på ubehaget), eller slutte å lese (og være fri) men alltid lure på hva som skjedde til slutt.

Jeg klarer heldigvis sjelden å kontrollere nysgjerrigheten min så det ble førstnevnte. Og den var utrolig. Jeg kommer mest sannsynlig aldri til å lese noe lignende igjen. Men, den er mørk, og den er tung å lese. Skriften og formatet prøver å fortelle deg forskjellige ting, og det er nok materiale til at man kan analysere og skrive en hel masteroppgave. I tillegg har Danielewski laget en bok som kommer under huden på deg og gir deg frysninger når du har lagt fra deg boken og lagt deg for kvelden. Ikke rart at boken har fått kultstatus og det finnes uendelige forum av fans som diskuterer deres oppdagelser i boken. Ingen har samme opplevelse, men gjennomgående er at den skremmer alle som leser den.

Jeg vil absolutt anbefale den, men ta det i sommerferien når det er lyst på kvelden.

Fortsatt god sommer! 🙂

Ps. Og hør på Andi K sin musikk til boken samtidig.https://www.youtube.com/channel/UCJGFIyf9dvikTFWZXXmdfbg

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s