Ukesrapport fra Maddyverden II

Denne uken ble kuttet litt i to fordi jeg skulle operere foten, og det er også grunnen til at denne er tre dager for sent. Prøv å beherske impulsen til å starte en revolusjon.

Det har vært en dramatisk start på sykemeldingen. Jeg tålte ikke de smertestillende jeg fikk, så jeg tilbrakte mye deilig tid med en bøtte ved siden av sengen. Det rosenrøde bilde av meg som stille leser en bok på balkongen mens jeg modig bærer smerten i foten, ble vasket litt bort av at jeg mellom projektilspying mumlet til min kjære at ”dette er ikke noe gøy”. Med det fine bildet i hodet kan vi begynne med ukens oppsummering:

Av bøker leste jeg ferdig Samuel Sekel og Flukten fra Paris og Leviathan Wakes, og gikk rett over til neste bok i Corey sin serie, Caliban´s War. Denne serien er så frikkings kul. Min inngang til sci-fi verden funker tydeligvis best hvis den er på en bølge av horror-elementer, for nå kan jeg ikke få nok av denne serien!

IMG_1150
Fine bøker med min noe mindre fotogen gips.

På en annen side så betyr dette at jeg straks har vært gjennom to av mine syv bøker fra biblioteket, og jeg har vært sykemeldt i seks dager. Det lover jo ikke sånn kjempegodt, og jeg ser at den minskende bunken begynner å blafre nervøst med sidene. Men på den positive siden betyr det at jeg er halvveis i mitt mål om å lese 52 bøker i år. Det er et mål jeg har hatt så lenge jeg kan huske, men aldri helt nådd. Jeg vet at det ikke er mengden bøker man leser som er viktigst her i livet, men OCD’en i meg hadde bare funnet det så enormt tilfredsstillende å en gang klare å lese like mange bøker som det er uker i et år. Min foreløpige rekord er 42 bøker, og det er fortsatt langt dit, men goodreads sier jeg er godt på vei:

Skjermbilde 2016-06-08 19.59.07

Av tv-serier har jeg sett på Ripper Street, som er en krimserie satt i London rett etter Ripper-mordene. Den tar seg akkurat passe historiske friheter og er akkurat passe creepy til at jeg digger den. Og så er Bronn fra Game of Thrones med, og han er jo kul uansett hvor kan er. Ellers har det gått mest i filmer. Familiefilmer faktisk. Er det noe jeg ikke orket når foten gjør vondt så er det masse drama og mas på skjermen. Så da ble det filmer som Nim’s Island, Mirror Mirror og Jumanji. Og altså, den sistnevnte. Er det noen som så den når de var små? Det gjorde jeg, men jeg husker tydeligvis ikke at den var SÅ skummel. Eller så var det bare at jeg så den midt på natten nå fordi jeg ikke fikk sove? Den friket meg hvertfall nok ut til at jeg tok sjefsavgjørelsen om at min nevø ikke får se denne før fylte 20.

Jeg har ikke skaffet meg noe som helst stæsj denne uken. Så jeg viser frem noe jeg kjøpte i mai, bare fordi det er kult og jeg har ikke vist det til noen. Se for deg å gå på skogstur med denne. Trenger du salt sier du? No worries! Hockey-pulver? La meg flekke opp denne fra tasken min. Jeg kan allerede se for meg at jeg erobrer Nordmarka med denne så fort foten er tipp topp igjen.

Ellers har jeg fått et Amazon-gavekort på £25 av et snillefjes av en venninne, som jeg enda ikke vet hva jeg skal bruke på. Bøker til kindle? En lyslenke med eføy på? Mer kart over Middle-Earth? Så mange valg, og så mye tid til å vurdere på her jeg sitter immobil med gips på benet.

Over og ut.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s