Maddy: Vill vikingfantasy med Blodets Galskap- Elisabeth Øvreberg

Denne omtalen er litt på overtid. Sånt skjer når det er halloween (som selvfølgelig skal feires i en uke) og man drar på tur i tretopphytte (som man må).

Spørsmålet jeg alltid stiller meg etter et par sider i ny bok er: ”Er dette en kul bok som søster kan lese?”. Jeg trengte egentlig bare én side i denne boken for å svare på det. Blodets Galskap er satt i vikingtiden, den er kul og Mia er en historienerd. Vi følger eks-kamptrellen Eskil som har fått tildelt land på en øy, og velger å ta en snarvei over fjellet for å komme seg frem. Kort sagt møter han på andre ting enn vakker snøbelagt natur. Dette er et godt grunnlag for søster.

Øvreberg er også en forfatter som ikke varmer opp før hun begynner med selve gymnastikken. Min søster er ikke så komfortabel i fantasysjangeren at hun godtar masse etablering av verden før handlingen setter i gang. Men her har Øvreberg gitt oss en epoke man kjenner fra før så hun kan tillate seg å kaste deg ut i det. Og det kommer Mia til å sette pris på. Boken tar tak i armen din og hopper utenfor en klippe mens du klamrer deg fast i håp om at boken vet hvor den skal og hva den driver med (det gjør den). For her skjer det mye på kort tid. Spenningskurven er bratt som K2 og jeg utfordrer deg til å begynne boken og så legge den fra deg og gjøre noe annet. Alle dagene jeg brukte på å lese boken glemte jeg tiden i pausen på jobb og måtte stresse ut av pauserommet med brunost i munnviken. Øvreberg er dyktig og man ender opp med det kjente ”bare ett kapittel til…” fenomenet. Det eneste min søster ikke kommer til å like med denne boken er at den ender med litt av en cliffhanger. Hun har fortsatt ikke tilgitt meg for å ha gitt henne Odinsbarn før bok nummer to var ute, så jeg har en følelse av at jeg må overrekke Blodets Galskap med en liten haug sjokolade og te for å lette på skuffelsen etterpå.

La meg til slutt avslutte med en advarsel til min søster: ikke spis samtidig som du begir deg ut på lesingen. Denne boken er brutal. Ikke misforstå, den er ikke i overkant blodig og udigg, men den er vill og voldelig. Menneskene Eskil må forholde seg til har et ganske annet syn på menneskeverd enn det Eskil (og vi) er vant til. Og det sier litt ettersom Eskil kommer rett fra en kamparena satt i vikingtiden. God lesing, kjære søster!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s