Maddy: Bloggens første filmkveld!

For å være ærlig, tenkte jeg når min søster fikk kloa i Ravneringene at premisset for denne bloggen hadde forsvunnet. Mia slukte bøkene altfor lett, så jeg tenkte hun kanskje var en liten fantasynerd innerst inne likevel. Men så prøvde vi oss på filmkveld. Det var vel like greit. Om ikke annet ble det etablert at det er laaaaang vei igjen til søster er en fantasybuff. På grunn av omgangssyke og diverse andre basilusker har jeg tatt på meg oppgaven og skrive rapport fra kvelden. Og slik gikk det:

For å gi litt bakgrunnsinformasjon: jeg er en massiv Potterhead. I slutten av tjueårene er jeg fortsatt skuffet over at jeg aldri fikk brev fra Hogwarts, og den gangen jeg endelig skulle kjøpe meg tryllestav brukte jeg enormt lang tid på å bestemme meg for hvilken jeg ville ha (det endte med Snape sin). Jeg leser bøkene med jevne mellomrom men noen ganger klarer jeg ikke fordi jeg blir så glad men samtidig så oppriktig trist fordi jeg ikke er heks. Så det er litt nervøs og spent at jeg ankommer Camp Mia. Jeg visste jeg kom til å dele noe fenomenalt som vi kanskje fra nå av kunne nerde sammen om. Men så feil kan man ta.

Min gode søster informerer meg med en gang jeg kommer at hun har delt en flaske sjampis med sin hubby til lunsj, noe jeg forsåvidt tenker at kan bare legge godt grunnlag for kvelden. Jeg har tatt med et lite Harry Potter arsenal som består av filmen (Half-Blood Prince), godis med ny innpakning, cider og en tryllestav til hver. Viktig å lage riktig atmos. Vi heller hvert våres glass med cider og setter på filmen, og det blir raskt klart at det å gi søster en tryllestav som lyser var en stor feil. Harry rekker ikke engang å ankomme Hogwarts før jeg blir nødt til å konfiskerer hele staven. Hun har da siden filmstart ikke gjort annet enn å vifte energisk med den foran trynet mitt. Tryllestaven legges til side og vi fortsetter.

IMG_7495

Det er mye spørsmål underveis, men det viser entusiasme så jeg svarer så tålmodig jeg klarer. «Hvem er han? Hva er galt med hånden til Dumbledore? Hva spurte de han om? Hvem er hun med de rare brillene?» etc etc. Hun humrer godt av Slughorn og synes Bellatrix er kul, så en stund følte jeg det gikk riktig bra. Men etter dèt roer det seg litt og søster synker lenger og lenger ned i sofaen, parellellt med at det stilles færre og færre spørsmål. Jeg lurer på et tidspunkt om hun har sovnet men så kommer scenen der Harry bruker Felix Felicis. Den avdøde Aragog popper opp på skjermen og Mia spretter opp med et vræl (søstrene Mugglesbridge lider begge av araknofobi). Så søster er våken. Bare er ikke så involvert.

Neste som skjer er at Harry og Dumbledore drar ut for å finne den tredje horcruxen. Hun er overraskende lite skremt av the inferi. Men hun spør (nesten riktig) om Harry har en horcrux i hodet. For en som aldri har lest bøkene var jeg faktisk litt imponert.  Når Harry og Dumbledore er tilbake på Hogwarts og det er tydelig at ting er veldig galt, er søster fortsatt ikke like klistret til skjermen som jeg skulle ønske. Men min frustrasjon når sitt høydepunkt når søster fniser mens jeg gråter når Dumbledore dør. Selvfølgelig er hun i Slytherin, tenker jeg. Men forklaringen på manglende følelser kommer frem idet hun sier: » Men han kommer jo tilbake? Som Gandalf gjorde?». Jeg gjentar gang på gang at dette ikke er tilfellet, men hun fnyser bare indignert og tar tak i tryllestaven igjen og fortsetter å vifte.

Og det konkluderte Mugglesbridge sin første filmkveld. Det er to filmer igjen i serien, og jeg har en følelse av at det kommer til å trenges mer cider og mindre tryllestav de neste gangene.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s