Mia: De Fire og Han Som Gjør Galt Verre – en liten skildring fra Nepal av Hans Erik Follestad

Min søster har gitt meg to bøker til nå: Odinsbarn og Jotnens hjemkomst (sistnevnte ble litt for drøy og tung fantasy for meg akkurat nå så den har vi valgt å vente litt med). Men her en dag fikk jeg andektig en bok lagt ned i fanget. Min søster hvisker «denne!» og ser på meg med et smygende mystisk blikk som på ingen måte passet den nedtaggede trebenken på Grønland. Hun tar ikke øynene fra meg og blunker mot meg megetsigende som om jeg får et verdifullt pergament i hendene som er skrevet av hemmelige druider lenge før tiden og oppsto. Boken ligger sirlig i mine hender og det slår meg at søstertrynet oppfører seg utover normalt rart. Det finnes bare ett svar på dette… Gjosatrynet har begynt å lese Potter igjen. Visstnok sjette gangen hun blar gjennom denne hurven av bøker nå! In character; Miss Hermione Bellatrix klukker lurt. Hun smyger nedover mot t-banen med øynene lurt plantet i meg før hun holder på å tryne i en fyllik fra Stargate. ‘Lese bok nå’. Det bustete hodet forsvinner nedover gangen og inn på perrong 9 ¾ direkte til Hogwarts. Dette litt absurde, lune bakeppet min søster forsvant med skulle vel liksom legge grunnlaget for lesing av boken. Det ble så jævlig feil, og samtidig så veldig riktig for dette absurde lille stykket…

Et knippe skallede små prester splætter til det ene pansrede speed-fjørkre etter den andre. Dverger i kappe og en klin gæærn våpenkåt kjerring med verdens tørsteste mann på slep i gips sprenger hele Pelsheim til fillebiter og sender våre 4 relativt sluskete helter og en skilpadde til Nepal. Vi havner i Ankh Mapur. Og litt rundt der egentlig. En dufete elg, en fyrrig vaskebjørn, en smart ilder og en lun panda befinner seg i en situasjon ingen (vel, bortsett fra et par magikere med et sprengt bibliotek) kunne forutsi bare noen timer tidligere da de 4 var på vei til stranden i Pelsheim – en liten by vest i Norge. Så er det skilpadden. Ifølge de søte små sinte magikerne som sutter på skjegget skal de fire redde verden og skilpadden skal visst surre dette til. Det er ikke som om de fire direkte trenger noe hjelp med akkurat dette. Men det får de, ikke bare fra skilpadden men fra en gangstertysker med kjærlighet for lemlesting, 4 innfule helvetes-disipler og noen hårete små karer uten hode som sender Ragnarok rett i skallen på deg og så skallen din rett inn i et svart hull. Men det fins de som ønsker alt godt, for noen ihvertfall. Disse bor i Ankh Mapur. Og omegn. Og får kraft fra et blått hav i kjelleren. Profetien lyver visst ikke, og de fire skal redde dagen og han ene skal kludre til noe av dette. Men kanskje i neste bok? Her klarer de i hvert fall ingenting nyttig.

Jeg tror ikke godeste Follestad er helt som alle andre fantasyforfattere. Hadde faktisk vært kult om dette var representativt – for da hadde jeg digget fantasy, men han er nok ikke det. Tror ikke min Potter-stundstunge søster med kappe og støvete bøker helt visste hva hun ga meg der på Grønland. Dette var noe annet. Noe heeelt annet. Kanskje derfor jeg digget boken. Dette er definitivt noe de fleste av oss kan lese, enten du er fan av drager og tryllestaver eller om du digger Dan Brown eller Ambjørnsen. Denne er egentlig bare morsom og helt i en annen verden. Den skal ikke leses seriøst, lykke til om du klarer det forresten. Anbefales om du trenger noe lettbeint, hinsideslesning som ikke krever noe annet enn et trekk på musklene i smilebåndet. Anbefales for oss alle!

God lesing!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s